This is the thesis I prepared for my Master’s Degree in Digital Culture from the University of Bergen, Norway in December, 2011. It describes the history, theory and practice of netprov.
“Networked Improv Narrative (Netprov) and the Story of Grace, Wit & Charm”
Abstract
Netprov (networked improv narrative) is an emerging art form that creates written stories that are networked, collaborative and improvised in real time. What optimum characteristics could give netprov projects—playful as they are—the depth of the great novels of the past? This question is explored through research and through a practical project, an original netprov—Grace, Wit & Charm —created, performed and documented in May of 2011 by the author for this thesis. Part 1 first defines netprov and lists its characteristics. Then it examines, historically and critically, the five tributary fields of netprov: 1) networked games (particularly Alternate Reality Games), 2) theater (particularly improvisation), 3) mass media (including notions of transmedia and phenomenon of fan fiction), 4) literature (particularly the fictionalization of vernacular forms used for telling truth), and 5) the Internet, social media and personal media (where the fictionalization of vernacular forms is pervasive). Best practices are drawn from each field. Netprov is understood as creative game based on the progression: mimicry, parody, satire. Part 2 examines Grace, Wit & Charm’s form, process and fictional subject matter and evaluates the May 2011 collaborative performance using the characteristics and best practices from Part One as a rubric. Grace, Wit & Charm concerns a fictional company that improves its clients’ online self-presentation, providing GraceTM for clumsy avatars, WitTM for the humorless, and CharmTM for the romantically impaired. Artistic depth for netprov can be achieved by using self-aware literary strategies—often lacking in netprov-like projects originating in other fields—that promote laughter, insight and empathy.
Netprov (improvisert fortelling i nettverket) er en ny kunstform som gir skrevne fortellinger som er kollaborative, på nettet, og improviserte i sanntid. Hvilke karakteristikker vil kunne gi netprov-prosjekter – lekne som de er – dybden til fortidens store romaner? Dette spørsmålet er utforsket i oppgaven gjennom forskning og gjennom et praktisk prosjekt, en original netprov – Grace, Wit & Charm – skapt, framført og dokumentert i mai 2011 av denne masteroppgavens forfatter. Del 1 av oppgaven bebgynner med å definere netprov og liste opp dens karakteristikker. Så framsettes en historisk og kritisk utforsking av de fem opphavsfeltene til netprov: 1) spill i nettverk (særlig Alternative Reality Games), 2) teater (særlig improvisasjon), 3) massemedia (deriblant konsepter som transmedia og fenomenet fan fiction), 4) litteratur (særlig
fiksjonaliseringen av hverdagsformer som vanligvis brukes for å fortelle sannheten), og 5) internettet, sosiale medier og personlige medier (hvor fiksjonaliseringen av hverdagsformer er gjennomgripende). “Best practices” er trukket ut av hvert felt. Netprov forstås som et kreativt spill basert på progresjonen fra etterligning gjennom parodi til satire. Del 2 utforsker Grace, Wit & Charm’s form, prosess og fiksjonelle tema og evaluerer den kollaborative framføringen i mai 2011 ved å anvende karakteristikkene og “best practices” fra del 1 som en rubrikk. Grace, Wit & Charm handler om et fiksjonelt selskap som forbedrer sine klienters selvpresentasjon på nettet ved å tilby GraceTM for klumsete avatarer, WitTM for de humørløse og CharmTM for de med romantiske utfordringer. Kunstnerisk dybde for netprov kan oppnåas ved å bruke selv-bevisste litterære strategier – som ofte mangler i netprov-lignende prosjekter i andre felt – som fremmer latter, innsikt og empati.
Recent Comments